Cuckold-fetisj – på norsk ofte kalt hanreifetisj – innebærer at en person tenner seksuelt på at partneren har sex med andre. Typisk får mannen (cuckolden) nytelse av at hans kvinne (ofte kalt hotwife eller cuckoldress) er intim med en tredje person, mens han selv ser på eller blir holdt utenfor. Denne fetisjen kan ses som en blanding av swinging (partnerbytte) og erotisk ydmykelse, der spenningen for cuckolden ligger i en form for masochistisk nytelse av situasjonen. Selv om fenomenet er relativt nisjepreget, finnes det faktisk miljøer i Norge der slike fantasier utleves.
Fetisj- og BDSM-miljøer i Norge
I Norge eksisterer det flere etablerte BDSM- og fetisjforeninger som favner et bredt spekter av kink og fetisjer. Den landsdekkende organisasjonen SMil Norge fungerer som en paraply for sadomasochister og fetisjister. I tillegg finnes lokale klubber i de fleste større byer: for eksempel Oslo BDSM, som arrangerer jevnlige fester og treff i sitt eget lokale i Oslo, samt tilsvarende foreninger i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand m.fl. (slik som SM Bergen, Losje Sol & Måne i Trondheim, Rogaland BDSM-klubb osv.. Disse foreningene er primært rettet mot BDSM-aktiviteter (bondage, dominans, sadomasochisme), men de favner også generelt fetisjisme og uvanlige seksuelle interesser. Dermed kan personer med cuckold-fetisj finne en viss plass innenfor slike miljøer, da fantasien ofte overlapper med temaer som erotisk ydmykelse og ikke-monogami.
Foreningene fungerer gjerne som trygge sosialiseringsarenaer der man kan møte likesinnede under kontrollerte rammer. Noen har åpne diskusjonsforum og arrangementer der ulike kink-tema diskuteres. For eksempel har Losje Sol & Måne (Trondheim) et aktivt nettforum, og det finnes egne undergrupper for ulike interesser innenfor disse miljøene. Cuckold/hotwife-tematikk blir ikke nødvendigvis annonsert som egen kategori, men mange fetisjmiljøer er åpne og tolerante for at par praktiserer slike rollespill så lenge alt skjer etter prinsippet om sikkert, sunt og samtykkende. En del norske kinkforeninger tilbyr også introkurs eller kafé-møter for nye medlemmer, der man kan lære om normer og knytte kontakter. For eksempel har Oslo BDSM (lokalet Nonna) avholdt introduksjonskvelder der man må delta før man slipper inn på lukkede fester.
Det er verdt å merke seg at BDSM-klubbene ikke primært er sexklubber. Fokus er på lek, fetish og sosialt fellesskap – direkte seksuell aktivitet kan forekomme, men er ofte underlagt regler og diskresjon. Cuckold-scenarier kan likevel utspilles som en del av BDSM-lek (f.eks. som ledd i en dominans/ydmykelsesdynamikk), men de som er mest interesserte i selve sexakten med flere personer søker seg ofte mot swinger-miljøene.
Swingerklubber og sexklubber
Den mest fremtredende arenaen for cuckold- eller hotwife-fantasier i praksis er swingermiljøet – altså miljøet for partnerbytte, trekant og gruppesex. I Norge fantes det tidligere noen få diskrete sexklubber; for eksempel var VIP Room i Oslo og klubben Cat People (en ren fetisjklubb) kjent, men disse er nå nedlagt. De senere år har det dukket opp nye, mer organiserte tilbud.
Per 2024 har Norge minst to større swingerklubber: én i Tønsberg (Sem) og én i Sandvika (Bærum). Club Fantasy er navnet på klubben som ble startet av et par i Tønsberg rundt 2018–2019, og som i april 2024 utvidet med en ny avdeling i Sandvika. Disse klubbene opererer som lukkede, private medlemsklubber – man må registrere seg og meldes på et event for å få adgang. ClubFantasy i Sandvika har aldersgrense 20 år, krever at alle nye gjester kjøper medlemskap etter første prøvebesøk, og holder adressen sin hemmelig til man har påmeldt seg. Inne på klubben praktiseres kleskode (seksuelt utfordrende antrekk eller undertøy) og man skifter i garderoben ved ankomst. Alkoholsalg foregår ikke, men gjester kan medbringe drikke under kontrollerte former. Det understrekes også at ingenting er påtvunget – man kommer for det sosiale og bestemmer selv om man vil delta i seksuelle aktiviteter eller ikke.
Hvordan fungerer slike klubber i praksis? Ofte har de egne temakvelder. Vanlig er å skille mellom par-kvelder (kun åpne for par, evt. enkelte kvinnelige single) og åpne kvelder der også single menn kan komme. Ifølge en bruker med erfaring fra Club Fantasy kan det på åpne kvelder (f.eks. fredager) være overskudd av menn som håper på action. Vedkommende beskriver at han som del av et par opplevde at 6–7 menn sto og onanerte ved sengen mens han hadde sex med partneren sin – et bilde på at mange single menn bare ender opp som tilskuere dersom det er få kvinner til stede. Samtidig drar noen par nettopp på slike kvelder for å finne en ekstra mann, altså å realisere en cuckold/hotwife-fantasi. Det hender at par aktivt søker opp single menn i klubben, så en enslig herre “kan være heldig”, selv om man må konkurrere litt og ta initiativ for å bli valgt. Generelt rapporteres det at rene parkvelder (typisk lørdager) gir jevnere kjønnsbalanse og mer avslappet stemning for par som vil utveksle på kryss og tvers.
I tillegg til faste klubblokaler arrangeres også private fester og temakvelder i swingermiljøet. Noen ganger annonseres det egne gangbang-treff der én eller få kvinner ønsker mange mannlige partnere. På forum fortelles det for eksempel at det av og til organiseres “creampie gangbangs” i klubbsammenheng – et scenario som ligger tett opptil cuckold/hotwife-fantasien (flere menn som tilfredsstiller én kvinne, gjerne mens partneren ser på). Disse eventene er dog for en avansert subkultur å regne, og ikke nødvendigvis noe som skjer hver helg. Uansett foregår alt under samtykke; arrangørene legger vekt på trygghet og grenser. En annen bruker understreker at man ikke må forvente “å vasse i superattraktive mennesker” – deltakerne er folk i alle aldre og fasonger, ofte mer modne aldersgrupper, og miljøet har et rykte for å være inkluderende om enn litt “sært” for utenforstående.
Private treff og diskrete arrangementer
Mange nordmenn med cuckold-fantasier velger å realisere dem via private avtaler fremfor offentlige klubbkvelder. Et etablert par kan for eksempel finne en tredjepart gjennom nettsider eller kjente, og møtes privat hjemme eller på hotell. Fordelen med klubbene er selvsagt sikkerhet og at man møter flere kandidater samtidig; ulempen er at det kan føles upersonlig eller skjevt fordelt (som nevnt med mange tilskuere). Derfor eksisterer det et slags undergrunnsnettverk av private hjemmearrangementer. Ofte er disse initiert av folk som har blitt kjent via online grupper. Enkelte større byer har hatt innbydelsesbaserte sexfester – f.eks. ble en lukket swingersklubb i Drammen nevnt på forum, der man “må bli invitert” for å delta. Slike sammenkomster foregår ofte i leid lokale eller privat bolig, med et begrenset utvalg gjester som stoler på hverandre.
Diskresjon er svært viktig i disse miljøene. De aller fleste bruker kallenavn eller anonyme profiler når de kommuniserer, og man “navngir ikke ikke-offentlige personer” offentlig. Et norsk nettforum-innlegg påpeker at cuckold/hotwife-miljøet kan være fullt av “falske profiler og menn som bare vil piffe opp ekteskapet sitt fordi de ikke får nok hjemme”. Dette vitner om at man bør være litt forsiktig og tålmodig når man søker kontakt: Ikke alle som utgir seg for noe på nettet, er reelle eller seriøse. Kvinner som annonserer etter menn kan få veldig mange henvendelser, hvorav flere kanskje bare er nysgjerrige eller useriøse. Derfor bygges ofte relasjoner i mindre fora der man kan verifisere hverandre, og mange foretrekker å møtes til en uforpliktende prat først.
Kontakt via plattformer og nettverk
Å komme i kontakt med likesinnede skjer gjerne gjennom norske nettplattformer for seksualitet. Et kjent navn er Cupido, et magasin og online forum dedikert til erotikk; der utveksles erfaringer og personlige annonser for alle mulige fetisjer (cuckold inkludert). Mange benytter også den internasjonale fetisj-nettsiden Fetlife, som fungerer som et “Facebook for kinksters”. På Fetlife finnes egne norske grupper, og flere norske BDSM-klubber har profiler der. For swingere er nettsiden uforpliktendedates.no svært sentral – dette er en norsk site for “frigjorte par og single” på jakt etter “swinging, partnerbytte, trekant, orgie, gangbang eller uforpliktende sextreff”. uforpliktendedates.no har over 30 000 profiler (hvorav 2200+ er par) og vektlegger seriøsitet gjennom funksjoner som profilbekreftelse. Via uforpliktendedates.no arrangeres det jevnlig swingersfester – faktisk er det avholdt over 500 fester og reiser siden oppstarten i 2015. De kjører 6–8 store eventer årlig, inkludert faste swingers-turer til Gran Canaria og helgetreff i byer som Gdansk, Alicante, Oslo og Tønsberg Siden har også en funksjon der medlemmer kan opprette egne småtreff og “speeddate”-annonser for spesifikke ønsker.
Det finnes dessuten mer sosiale møteplasser: uforpliktendedates.no beskriver at ildsjeler har startet Social Clubs i byer som Bergen, Trondheim, Stavanger og Haugesund, hvor swingers og nysgjerrige møtes på byen for en drink eller middag og uformell prat. Slike mingletreff senker terskelen for nye som vil inn i miljøet; man kan treffe andre par og single ansikt til ansikt i en nøytral setting først. Også de etablerte BDSM-foreningene arrangerer “munches” (ufarlige kafétreff i sivilt antrekk) jevnlig, der alle er velkomne. Via disse nettverkene sprer informasjonen seg – man finner ut hvem som arrangerer fester, hvilke klubber som er aktive, og man kan spørre erfarne medlemmer til råds.
Åpenhet og kultur i miljøene
Hvor åpne er disse miljøene? Generelt opererer cuckold- og fetisjmiljøene i Norge relativt lukket utad, men er varme og inkluderende innad. Det vil si at man ikke ser dem annonsert offentlig – ingen “Cuckold-klubb” med skilt på døra – men når man først får kontakt, blir nye ofte tatt godt imot så lenge de viser respekt og diskresjon. Alt bygger på frivillighet og tillit. Klubbenes regelverk legger vekt på høflighet og samtykke; for eksempel presiserer Club Fantasy at man ikke trenger å ha sex om man ikke vil, og at det sosiale er like viktig som det seksuelle. Man forventes å respektere andres grenser – et “nei” aksepteres uten spørsmål, og man spør alltid før man involverer seg med noen. Fotoforbud er vanlig under treff for å beskytte privatlivet.
Miljøene forsøker også å skape et trygt rom fri for sjikane. Deltakerne kommer fra alle samfunnslag, men få er åpne om sin fetisj i det vanlige liv. Derfor brukes kallenavn og anonymitet utad. Når man møtes på klubb eller treff, er det en underforstått avtale om at “det som skjer her, blir her”. Mange opplever nok at de kan være mer åpne om sine fantasier i disse settingene enn ellers, nettopp fordi alle som er til stede, deler en alternativ legning og ikke dømmer.
Samtidig er det enighet om at Norge er et lite land; folk er forsiktige med eksponering. Som en klubbarrangør sa til pressen: Swingersklubben drives som en lukket, privat kulturell forening med erotikk som tema, nettopp fordi behovet for diskresjon er stort. Denne kombinasjonen av hemmelighold og fellesskap gjør at miljøet kan virke skjult, men det finnes der for dem som leter. Kort oppsummert: Ja, det finnes cuckold- og hotwife-miljøer i Norge – om enn integrert i bredere fetisj- og swingermiljøer. Via de etablerte foreningene, klubbene og nettverkene kan interesserte utforske denne fantasien på en trygg måte sammen med andre, enten det skjer på en fetishklubb, en swingersfest eller i form av et privat arrangert treff hjemme hos noen. Som med all alternativ seksualitet handler det om å finne sine likesinnede og skape et rom der alles grenser og ønsker blir ivaretatt. Med litt initiativ og forsiktighet er det fullt mulig å komme i kontakt med norske cuckold-entusiaster og miljøer – selv om de opererer under radaren i det som ellers kan virke som en ganske tradisjonell kultur.
Kilder: Norske nettfora og -aviser, klubbnettsteder, uforpliktendedates.no m.m.
